Prosjektet FREMTIND ser på potensialet for bruk av tindved i Noreg, både i kommersiell bærproduksjon og bruk som klimatilpassa vekst med andre føremål i eit endra klima (karbonfangst, hindre jorderosjon etc.).  

Prosjektet Bringinn har som mål ei bærekraftig utviding av den norske bringebærsesongen.
ullt navn på prosjektet er "Bærekraftig utvidelse av den norske bringebærsesongen".

Prosjektet er eigd av Innvik fruktlager, prosjektleiing ligg hos Bioforsk. Njøs næringsutvikling er inne som prosjektpartner.

Kompost med jordforbetrande effekt i frukt- og bærproduksjon er eit prosjekt som SIMAS har fått midlar frå Regionalt forskingsfond for Vestlandet til å gjennomføra i samarbeid med Njøs næringsutvikling og Lindum. 

Prosjektet «Innovative bærprodukter med helseprofil fra norskprodusert svarthyll og tindved» arbeider med å utvikle produksjon av svarthyll og tindved i Sogn og Fjordane, og produkt basert på desse råvarene. Njøs næringsutvikling si oppgåve i prosjektet omfattar sortar, dyrkingsteknikk,  hausteteknikk og oppfølging av felt hos dyrkarar.

Njøs næringsutvikling planta i 2010 eit felt med 10 sortar solbær som blir brukt i plantefysiologiske undersøkingar i prosjektet «En kunnskapsbasert, klimatilpasset norsk solbærproduksjon» (kortnamn KLIMASOL). 

Det vart påvist heksekost (apple proliferation phytoplasma) i eplefelt ved Njøs frukt- og bærsenter hausten 2008 og vi har sidan da hatt omsetnadsforbod for pode- og okulasjonskvist frå eigedomen. For å ta vare på den store samlinga av eplesortar på Njøs og samtidig blir fri for pode- og okulasjonskvist frå eigedomen.

Njøs Næringsutvikling fekk i 2014 innvilga eit treårig prosjekt på utprøving av nye tiltak mot raud rotròte. Viktige prosjektpartnarar er Graminor og Norsk Landbruksrådgiving SFJ.

Det er etablert eit visningsfelt på Njøs, dyrka etter moderne dyrkingsprinsipp med fokus på sortsutprøving innan økologisk fruktdyrking. Økologisk føregangsfylke for frukt og bær støtta etableringa. 

Sogn fruktrute var eit prosjekt under "Frukt og bær rundt neste sving", og vart avslutta med etablering av ein permanent organisasjon frå 2014

Njøs næringsutvikling samarbeidde med TINE Fellesjuice og Sognefrukt SA for å utvikla ein premium pærejuice. Produktet var i handelen ei tid, men vart trekt frå marknaden. 

VRI (Verkemiddel for Regional Innovasjon) skal stimulera til meir bruk av FoU i bedriftene. Njøs næringsutvikling har hovudansvar for temaet "Mat og reiseliv". 

Njøs næringsutvikling medverkar i eit prosjekt for å få sunnare juice saman med Lerum. Sortsmaterialet på Njøs vert gjennomsøkt etter unike eigenskapar. 

Programstyret for frukt og grønt arbeider for å auka verdiskapinga frå denne sektoren i Sogn og Fjordane. Dette skal skje gjennom utvikling av eksisterande produksjonar og etablering av nye. Målet om dobla verdi frå sektoren frå 2005 til 2015 er nådd, og programstyret set no nye mål for komande år

Prundoc er eit internasjonalt prosjekt finansiert av ECPGR (European Cooperative Program for Genetic Resources), og skal inkludera materiale frå 10 ulike land i den internasjonale databasen over genetiske ressursar, EURISCO. 

Njøs næringsutvikling starta i 2014 eit prosjekt for å testa ut korleis sprinklarar kan nyttast for å få ut plantevernmiddel i eit fruktfelt. 

Njøs næringsutvikling leiar eit prosjekt som skal føra til ein sortsdatabase som er råd å bruka på internett, der deler av den er open for alle. Rocketfarm står for programmeringa av databasen. 

Frukt- og bærbedrifter i Sogn og Fjordane arbeider saman med rådgjeving, FoU, undervisningsinstitusjonar og det offentlege for å auka verdiskapinga i næringa. Hovudfokus ligg på auka innovasjonsevne 

Målet med prosjektet er å få utfyllande og samanliknbare opplysningar om vesentlege fruktkarakterar hos eplesortar på norsk mandatsortsliste.

Prosjektet går ut på å testa ut den mekaniske frukttynnaren "Darwin" i eple og plomme. Dette vert gjort for å finna eit alternativt til kjemisk tynning, særleg i økologisk dyrking, men også for å effektivisera tynningsarbeidet, og få det gjort så tidleg at det får full effekt for å motverka annakvartårsbering